Høst, som er sesongen når blader av løvtrær endrer seg og den grønne fargen blir gulaktig, har inspirert mange diktere til å skrive om det. Hvis du vil lære barna eller elevene dine diktene om denne stasjonen, gir vi deg noen ideer i denne artikkelen av .com. Deretter viser vi deg noen dikt for høsten.

Du kan også være interessert i: Poemas para Invierno

høst

Spred oktober til den myke bevegelsen

fra sør, de gylne og røde blader,

og i det klare fallet av bladene hans,

Tanken er tatt til uendelig.

Hvilken edel fred i denne fjernhet

av alt; oh vakre eng som du bladrer

dine blomster; Å, kaldt vann, du våt

med krystallet rystet vinden!

Fortrolling av gull! Rent fengsel,

i hvilken kroppen, gjort sjelen, blir øm,

ligger i grønt av en ås!

I en nedgang i skjønnhet,

livet er nakent og skinner

den guddommelige sannhets fortreffelighet.

JUAN RAMÓN JIMÉNEZ

høst

La oss dra nytte av høsten

før vinteren bryter oss

ansikt albue strips i solen

og beundre fuglene som migrerer

nå som varmer hjertet

selv om det er litt og litt etter litt

la oss tenke og føle

med den gamle kjærligheten vi har igjen

dra nytte av høsten

før fremtiden fryser

og det er ikke noe sted for skjønnhet

fordi fremtiden blir frost.

MARIO BENEDETTI

høst

I flammer, i høst, brent,

hjertet mitt brenner noen ganger,

rent og alene. Vinden vekker ham opp,

berører senteret og suspenderer det

i lys som smiler for ingen:

Hvor mye skjønnhet er løs!

Jeg leter etter noen hender,

en nærvær, en kropp,

hva bryter veggene

og fødes til berusede former,

en berøring, en sønn, en sving, en vinge knapt;

Jeg ser inn i meg,

bein, uberørte fioler,

delikate og skyggefulle hvirvler,

lepper som drømmer lepper,

hender som drømmer fugler ...

Og noe som ikke er kjent og sier «aldri»

faller fra himmelen,

av deg, min Gud og min motstander.

OCTAVIO PAZ

Høst soloppgang

En lang vei

mellom grå steiner,

og noen ydmyke eng

hvor svarte okser beiter.

Brambles, ugress, jarales.

Det er den våte jorden

ved duggdråper,

og det gyldne kjøpesenteret,

mot elvenes kurve.

Etter fjellene med fiolett

brutt den første albor;

bak haglgeværet,

blant hans skarpe greyhounds,

går en jeger.

ANTONIO MACHADO

Høst sommerfugl

Butterflyen flipper

og det brenner - med solen - noen ganger.

Flygende flekk og bluss,

nå er han stoppet

på et ark som stenker det.

De fortalte meg: -Du har ingenting.

Du er ikke syk Det ser ut til deg

Jeg sa heller ikke noe.

Og tiden for høstingen gikk.

I dag en hånd av sorg

full av høst horisonten.

Og selv etterlater faller fra min sjel.

De fortalte meg: -Du har ingenting.

Du er ikke syk Det ser ut til deg

Det var tiden for toppene.

Solen, nå,

rekonvalesent.

Alt går i livet, venner.

Den går eller fortabes.

Hånden som fremkaller deg er borte.

Den går eller fortabes.

Rosen du mister er borte.

Også munnen som kysser deg.

Vannet, skyggen og glasset.

Den går eller fortabes.

Ørenes tid gikk forbi.

Solen, nå, konfronterer.

Hans varme tunge omgir meg.

Han forteller meg også: -Det ser ut til deg.

Sommerfuglen flipper,

det flirter,

og forsvinner.

PABLO NERUDA

Dikt for de andre stasjonene

• Dikt for vinteren

• Dikt for sommer

• Dikt for våren